En ny studie fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo finner at om lag tre prosent av den voksne befolkningen i Tromsø lider av alvorlig tannbehandlingsangst. Det var en direkte sammenheng mellom tannbehandlingsangst og erfaring med smertefull tannbehandling eller seksuelle overgrep. 

Studien er basert på funn fra Tromsøundersøkelsen 7, med 21083 kvinner og menn i alderen 40–99 år, og er beskrevet i artikkelen «Dental anxiety and potentially traumatic events: a cross-sectional study based  on the Tromsø Study—Tromsø 7» av Hege Nermo og medforfattere. 

Formålet med studien var å si noe om prevalens av høy angst for tannbehandling og mulige koblinger mellom angst for tannbehandling og potensielt traumatiske livshendelser i den voksne befolkningen.

Resultatene viste at andelen med høy angst for tannbehandling i denne populasjonen var 2.9%, det vil si rett under 600 av deltakerne. Det var vanligere blant kvinner og i de yngre aldersgruppene, nesten 5% av deltakere i alderen 40–44 år hadde høy angst for tannbehandling. Det var færre deltakere med høy angst for tannbehandling enn vi hadde forventet, men de uttrykte høy sykdomsbelastning i form av dårligere oral helse, unngåelse av tannbehandling og psykiske plager (symptomer på angst og depresjon) sammenliknet med deltakere med lavere angstnivå.

Når det gjaldt potensielle traumatiske hendelser og angst for tannbehandling så var det å ha opplevd smertefull og/eller traumatisk tannbehandling som utgjorde den største forskjellen mellom deltakere med høy og lav angst. Det å ha opplevd omsorgssvikt, smertefull og/eller traumatisk medisinsk behandling i sykehus eller ha vært utsatt for seksuelle overgrep påvirket angstnivået indirekte gjennom økte psykiske plager. Det å ha vært utsatt for seksuelle overgrep påvirket også angstnivået direkte, uavhengig av psykiske plager.

Denne studien viser at de som har blitt utsatt for seksuelle overgrep kan ha vansker med å motta tannbehandling, uavhengig av om overgrepserfaringene påvirker deres mentale helse for øvrig.

Tannhelsepersonell bør integrere denne kunnskapen i daglig praksis. Det innebærer blant annet å gjenkjenne tegn på overgrep, unngå re-traumatisering og henvise til spesialister innenfor feltet.

Ann-Kristine Sara Bongo forsvarte sin PhD-grad 8. desember 2021 med avhandlingen Oral health among the indigenous Sámi population – A population-based study on periodontal health, dental caries, and oral health-related quality of life.

Ann-Kristine Sara Bongo forsvarte sin PhD-grad 8. desember 2021 med avhandlingen Oral health among the indigenous Sámi population – A population-based study on periodontal health, dental caries, and oral health-related quality of life.
Ann-Kristine er tannlege og leder av den offentlige tannhelseklinikken i Kautokeino. Hennes forskningsarbeid er basert på Tannhelse i nord studien som er en epidemiologisk undersøkelse med datainnsamling i samiske språkforvaltningskommuner i Finnmark. Hensikten med Tannhelse i nord undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om samers tannhelse. Dette arbeidet er det første i sitt slag som ser på tannhelsen i den samiske befolkningen i Finnmark, noe som har vært etterspurt av norske myndigheter over lang tid.
Disputasen ble hold ved Sámi allaskuvla/Samisk Høgskole. Ann-Kristine har i stipendiatperioden vært ansatt ved TkNN, men vært tilknyttet PhD utdanningen ved det Helsevitenskapelige fakultetet via Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet. Hun har hatt kontorplass ved Sámi allaskuvla. I så måte har hennes doktorgradsarbeid vært et nært og fruktbart samarbeid mellom tre ulike institusjoner der forskningsenheten på TkNN har vært en viktig aktør. Forsker og førsteamanuensis Birgitta Jönsson (TkNN) har vært hovedveileder og professor Magritt Brustad (TkNN/UIT) har vært biveileder.
Bedømmelseskomitéen har bestått av førsteamanuensis Rasa Skudutyte-Rysstad, Faculty of Dentistry, University of Oslo/Oral Health Centre of Expertise in Eastern Norway som 1. opponent. Ph.d. Kristina Edman, Folktandvården, Region Dalarna/Uppsala University, Uppsala, Sverige har vært 2. opponent og professor Tormod Brenn, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet var 3. opponent og leder av komitéen.
Disputasleder var Instituttleder og professor Vinjar Fønnebø, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Avhandlingen er tilgjengelig her.
UiTs nyhetssak om Ann-Kristines disputas.

Fra venstre: Tormod brenn, Kristina Edman, Ann-Kristine Sara Bongo, Vinjar Fønnebø og Rasa Skudutyt-Rysstad. 

Kun 40% av tidligere munn- og halskreftpasienter opplever at dagens refusjonsordninger dekker tannbehandlingsutgiftene deres. 

En studie gjennomført ved TkNN i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Munn og halskreftforeningen har undersøkt erfaringer med økonomiske støtteordninger for tannbehandling hos personer som er behandlet for hode-halsekreft. 

Hvert år diagnostiseres mellom 700 og 800 personer med hode-halskreft i Norge. Samtidig som flere blir diagnostisert med sykdommen, har prognosen for å overleve blitt bedre, og det lever i dag mer enn 8000 mennesker i Norge som har eller har hatt kreft i hode-halsregionen.

Standard behandling for hode-halskreft er kirurgisk fjerning av svulst, stråling eller cellegift – ofte i kombinasjon. Dette er behandlinger som kan gi store bivirkninger både under behandling og permanent. Dette medfører at hode-halskreftpasienter kan ha store utfordringer knyttet munnhelse og orale funksjoner, og de trenger ofte rehabilitering og tett oppfølging av tann og munnhelse livet ut. Hvis kreftsykdommen eller behandlingen av den har gitt økt behov for tannbehandling har pasientene rett til refusjoner av kostnader til tannbehandling etter takser fastsatt av Folketrygden. Hvis prisen på behandling er høyere enn refusjonstakstene, må pasienten betale mellomlegget selv, og det er ingen tak på hvor høye mellomleggene kan være.

To tredeler av de som deltok i studien var enige i at de hadde fått god hjelp av tannlege til å få de refusjonene de har krav på, men kun 40% var enige i at dagens refusjonsordning dekker de faktiske utgiftene de har til tannbehandling. Samlede utlegg til tannbehandling etter kreftbehandling varierte fra 0 til 450 000 kroner, men mange var usikre på beløpet. De som oppga dårlig tannhelse og de som var diagnostiserte lang tid forut for undersøkelsen hadde særlig høye utgifter. Åtte prosent hadde unnlatt å gå til tannbehandling på grunn av kostnader de siste to år.

I studien fant vi at Folketrygdens refusjonstakster hadde økt med gjennomsnittlig 5-6% mellom 2015 og 2021, og de lå i 2021 i snitt rundt 40% under takstene for tannbehandling for voksne i Den offentlige tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark fylkeskommune.

For å sikre at pasienter som har rettigheter gjennom Folketrygdloven kan motta tannbehandling uavhengig av personlig økonomi, bør honorartakstene følge den generelle prisveksten slik at de i større grad speiler faktiske utgifter. Et alternativt kan være å innføre et tak for akkumulerte mellomlegg per år slik at det blir en større grad av forutsigbarhet og økonomisk likebehandling mellom munn- og halskreftpasienter og pasienter som har hatt kreft andre steder i kroppen.

Fredag 1. oktober 2021 disputerte tannlege Hege Nermo for phd-graden ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), UiT Norges arktiske universitet (UiT) med avhandlingen «Dental anxiety in adolescents and adults – Epidemiological studies based on the Tromsø Study 7 and Fit Futures 1 & 2”.  Før disputasen holdt hun prøveforelesning over oppgitt tema “Prevention of dental anxiety and phobia: A clinical perspective».

I doktorgradsarbeidet sitt har Hege studert forekomst av tannbehandlingsangst hos ungdom i Tromsø og hvordan den utvikler seg over en periode på to år, gjennom data fra befolkningsstudien Fit Futures. Et av hovedfunnene hennes var at tannbehandling i form av fyllingsterapi kan bidra til å redusere mild og moderat tannbehandlingsangst, mens de som hadde sterk tannbehandlingsangst ikke fikk redusert angstnivå gjennom standard tannbehandling. Hun har også studert tannbehandlingsangst hos vokse i Tromsø gjennom data fra Tromsø 7 studien, og fant at forekomsten var relativt lav. Tannbehandlingsangst var forbundet med moderat eller dårlig selvopplevd munnhelse, å ha opplevd smertefull eller skremmende behandling hos tannlegen, og det å gå sjelden til tannlegen. I tillegg var det sammenheng mellom tannbehandlingsangst, psykisk sykdom og potensielt traumatiske livshendelse, noe som understreker behovet for god kunnskap om traume-sensitiv behandling i tannhelsetjenesten.    

Førsteamanuensis Jan-Are Johnsen ved IKO, UiT har vært hovedveileder for Hege, mens professor Jan Olof Bergdahl IKO, UIT og professor Tiril Willumsen IKO, Universitetet i Oslo har vært biveiledere. Hege har vært ansatt ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) gjennom hele doktorgradsperioden sin, dels som stipendiat og del som tannlege i TOO-prosjektet. Hun er den fjerde stipendiaten ved TkNN som har tatt doktorgrad.

Opponentene for avhandlingen, professor Magnus Hakeberg ved Gøteborgs Universitet (1. opponent) og professor Satu Lahti ved Universitetet i Turku (2. opponent), deltok via digital oppkobling. Førsteamanuensis Gro Eirin Holde, UiT ledet evalueringskomitéen, mens instituttleder ved IKO UiT, Mohammed Al-Haroni ledet disputasen.

Kjeveleddslidelser er vanlig, og selvrapportert smerte fra ansikt og kjeve er sterkere forbundet med redusert livskvalitet enn kliniske funn.

Basert på data fra befolkningsstudien Tromstannen har Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge nylig publisert den første studien i Norge som kartlegger forekomsten temporomandibulær dysfunksjon (TMD, ofte kalt kjeveleddslidelser) hos voksne i Norge.

TMD ble kartlagt både gjennom spørreskjema og ved klinisk undersøkelse hos nesten 2000 voksne mellom 20 og 79 år i Troms fylke. Klinisk ble det registrert smerte ved lett trykk (palpasjon) av kjeveledd og tyggemuskulatur samt ved å gape (klinisk smerte), og endret funksjon i form av lyder fra kjeveleddet og redusert gapeevne (klinisk dysfunksjon). I spørreskjema rapporterte deltagerne smerte fra ansikt- og kjeveledd og hodepine, samt endret funksjon i form av vansker med å gape høyt, lyder fra kjeveleddet eller låsing av kjeveleddet.

Det var høyere forekomst av kliniske tegn på TMD enn for selvrapporterte plager, men de selvrapporterte symptomene, særlig de smerteassosierte, var sterkest korrelert til livskvalitet. De vanligste kliniske symptomene på TMD var lyder fra kjeveleddet og ømme tyggemuskler, og de vanligste selvrapporterte plagene var hodepine og lyder fra kjeveleddet. TMD assosiert smerte var vanligst blant de yngre deltakerne, mens endret funksjon var vanligst blant de eldre. Dårlig generell- og oral helse var forbundet med høyere forekomst av TMD-assosiert smerte. Kvinner hadde høyer forekomst av både selvrapporterte plager og kliniske tegn på TMD enn menn hadde.

Selvrapportert kjeve- og ansiktssmerte brukes ofte som mål på TMD i epidemiologiske studier, der forekomsten i vår studie var på 5% blant kvinner og 2% blant menn. Dette viser at plager fra kjeveledd og tyggemuskulatur er vanlig, men forekomsten er likevel noe lavere enn hva som er funnet i lignende studier fra andre land der forekomsten ligger mellom 6-15% hos kvinner og 3-10% hos menn. Det at selvrapportert smerte fra kjeveledd og tyggemuskulatur viste sterkest sammenheng med redusert livskvalitet indikerer at det bør vektlegges mer enn funn ved klinisk undersøkelse.

Ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge publiserte vi nylig en studie om munnhelse og bruk av tannhelsetjenester blant voksne mellom 20 og 79 år i Troms. Deltakerne ble delt i aldersgruppene 20-29 år (unge voksne), 30-59 år (etablerte voksne) og 60-79 år (eldre voksne).  Mer enn halvparten av deltakerne rapportere moderat eller dårlig tannhelse, og andelen var høyere blant de unge voksne enn blant de i aldersgruppen 30-59 år. Forekomsten av karies var høy, særlig blant de unge voksne hvor nesten 60% hadde dentinkaries – 17% i mer enn tre tenner. Deltakerne som var 60 år og eldre hadde lavest forekomst av karies, men også blant dem hadde nesten 40% minst en tann med dentinkaries. I denne aldersgruppen hadde hver tredje deltaker færre enn 20 tenner.

Blant de som var 30 år og eldre oppsøkte om lag 70% tannhelsetjenester regelmessig, mot under halvparten av de unge voksne. Økonomi var den vanligste årsaken til å ikke oppsøke tannhelsetjenester, og hele 40% av de unge voksne hadde unnlatt å få tannbehandling de to foregående år på grunn av økonomiske forhold. Uregelmessige tannlegebesøk, økonomiske barrierer for å oppsøke tannbehandling, karies, dårlig generell helse og betydelig tanntap var sterkt forbundet med å rapportere moderat eller dårlig tannhelse.  

Studien viser at mange voksne i Troms har betydelige tannhelseproblemer, men opplever økonomiske utfordringer med å motta nødvendig hjelp. Kombinasjonen av mye behandlingskrevende karies og dårlig økonomi blant unge voksne gir særlig grunn til bekymring. 

Tirsdag 16. februar gjennomførte Rani Safa som siste kandidat eksamen i Multidisiplinær odontologi, MDO.

Ekstern sensor var professor Morten Berge, professor i oral protetikk, Institutt for klinisk odontologi, universitetet i Bergen.

Utdanningen i MDO har siden starten i 2011 vært en prøveordning, et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for klinisk odontologi (IKO), UiT, Norges Arktiske Universitet og Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Nord-Norge, TkNN.
På grunn av Koronapandemien ble eksamen gjennomført via videopptak med ekstern sensor i Bergen og med et redusert antall inviterte til den åpne delen av eksamen.

På formiddagen presenterte Rani fire kliniske kasus og svarte på spørsmål fra ekstern sensor.

I den åpne delen av eksamen etter lunsj, hade Rani laget en presentasjon av spesialistoppgaven, «Prevalence of apical periodontitis and root-filled treated teeth in an adult population in Northern-Norway» Veileder for spesialistoppgaven har vært Rita Kundzina, spesialist i endodonti og 1. amanuensis ved IKO, UiT.

Forelesning nummer to var på tema valgt av ekstern sensor, «Orofacial smerte – diagnostiske og terapeutiske utfordringer«, en forelesning rettet mot allmenntannleger.

Etter eksamen var det så en liten «koronatilpasset» seremoni hvor Rani fikk ta imot gaver og gratulasjoner.

Den første februar startet Marit Eidissen i stilling som leder for TkNN. 

Marit kommer fra stilling som overtannlege i Tromsø tannhelsedistrikt og kjenner TkNN og den offentlige tannhelsetjenesten i Troms og Finnmark godt. Hun er utdannet tannlege fra tannlegeutdanningen i Tromsø og har etter det hatt flere stillinger både privat og offentlig i Tromsø. En periode var hun også ansatt ved TkNN og tilknyttet TOO teamet der. Elisabeth Camling som har vært leder for TkNN i mange år vil fortsette en periode i stilling ved kompetansesenteret. Hun vil følge opp viktige prosjekter for TKNN og den offentlige tannhelsetjenesten i fylket.

Fylkestannhelsesjefen ser frem til å få Marit på plass som leder og at vi får til en fin overlappende periode med Elisabeth.

Fit Futures er en stor helseundersøkelse som første gang ble gjennomført i 2010/2011. Da ble ungdom som gikk i 1. klasse på videregående skoler i Tromsø og Balsfjord kalt inn til en omfattende kartlegging av livstil og helse, inkludert munnhelse. De samme ungdommene ble kalt inn igjen to år etter i Fit Futures 2. I januar 2021 starter tredje runde av Fit Futures der vi kaller inn alle deltakere i Fit Futures 1 og 2 til nye undersøkelser. Deltakerne vil nå være i midten av tjueårene.

Munnhelsedelen av Fit Futures gjennomføres som et samarbeid mellom Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) og Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved UiT Norges arktiske universitet. Deltakerne skal besvare spørsmål for å kartlegge blant annet bruk av tannhelsetjenester, tilfredshet med egne tenner, selvopplevd munnhelse og tannbehandlingsangst. I tillegg vil vi gjennomføre en klinisk tannundersøkelse.

Studien gir en fantastisk mulighet til å kartlegge hvordan munnhelsen utvikler seg i overgangen fra ungdom til voksen. Dette er en brytningstid der man etablerer seg med eget hjem, egen økonomi og nye rutiner. Deltakerne har ikke lenger rett til gratis og oppsøkende tjenester i den offentlige tannhelsetjenesten, og det finnes lite tannhelsedata på denne aldersgruppen. Siden vi følger de samme deltakerne over mange år, kan studien gi oss mye sikrere kunnskap om faktorer som påvirker munnhelsen enn det vi får gjennom tverrsnittstudier. Studien kartlegger helse og livsstil bredt, og gir oss mulighet til å studere sammenhenger mellom livsstil, generell helse og munnhelse.

Datainnsamling vil foregå det meste av 2021 på TkNN der tannlege Therese Bondø, tannhelsesekretær Liv Marit Bergli og radiograf Erik Haro vil ha hovedansvar for de kliniske undersøkelsene. Planleggingen har vært utfordrende på grunn av Covid-19 pandemien, men vi er glade for at vi nå kan starte opp etter flere utsettelser.